Vertical Divider

Musikk er en lidenskap jeg aldri har fulgt...
... det er det nå slutt på

Denne mobilvideoen tok jeg da jeg var på besøk hos min bror i Oslo for et par år siden. Jeg fikk meg aldri til å dele den da, men tok den mest for å kunne måle min egen fremgang. Jeg hadde da øvet noen uker på disse melodiene som jeg fant gjennom youtube, men så stoppet det opp igjen for meg. Jeg hadde enda ikke klart å innføre pianoøvning som en fast vane.

Jeg har nå nylig kommet igang igjen, og denne gangen ved hjelp av en app som heter Loop Habit Tracker. Den kan absolutt anbefales for de som ønsker å innføre nye vaner i livet, bare søk den opp på appstore eller Google Play.
​
Jeg er nå fast bestemt på å ikke stoppe opp igjen, men denne gangen går jeg grundig tilverks for å lære noter og korder fra  bunnen av, slik at man kanskje en dag kan komponere egen musikk. For DET hadde virkelig vert kronen på verket. 

Litt historie

Da jeg var 9 år(ish), satte min mor meg i piano timer hjemme hos en skjønn eldre dame bare to hus bortenfor i storgata i Risør der jeg vokste opp. Allerde da visste jeg at jeg elsket musikk, jeg kunne sitte i timesvis å se på musikk kanalen på tv. Den gang var det Bad og The way you make me feel av Michael Jackson som var favorittene. Jeg lot meg gjerne rive litt med, og sto forran tven og forsøkte å lære disse dansetrinnene. ​

Da må da ha vert helt logisk at jeg ville elske å bli lært opp til litt piano, men etter den 3. timen, var tålmodigheten min slutt. Den gang så forsto jeg meg lite på verdien av øvelse, så det at jeg enda ikke hadde lært å spille en eneste låt etter 3 timer, var i mine øyne fulstendig bortkastet tid. Da ville jeg mye heller ut i gata å spille fotball, og dermed ble det ikke mer enn disse 3 timene med pianolære, noe jeg har angret bittert på i godt over 2 tiår. 

Jeg har nå lovet megselv at det ikke skal komme til godt over 3 tiår med denne angeren uten å ha gjort noe med det. Jeg har dermed satt av minst en halvtime med pianoøvning 5 ganger i uka. 

Om 10 år har jeg planer om å være ytterst takknemmelig for å ha innført denne vanen.